Etter lenge planlegging var dagen endelig kommet
Arne , Lars Olav og Tor
Henry hadde oppmøte på Sandmoen 04:00 den
Linn Pedersen var hyret som sjåfør til denne store
anledningen.
Lars Olav og Arne klare for avreise kl. 05:00. Humøret var på topp allerede i avgangshallen på Værnes. Arne skiftet til mørkeblå skjorte før vi gikk om bord. Det sorte røret er fanens emballasje. Lars Olav er konstruktør for denne innretningen.
Lars Olav og Tor Henry nesten like frisk etter 29 timers reise. Et lite pitstop i San Fransisco
Lars Olav og Arne vel fremme i Reno på Sands Regends Hotel. Her skulle vi bo før og etter konkurransen. Her ville Valgjerd gått amok med alle slotmaskinene. Skulle tro vi var dødsslitne etter den lange reisen, men for mange inntrykk gjorde nok oss litt opplagt noen timer til.
Stemningsbilde fra Reno. The biggest little city in the world ! I Reno hadde de ikke spart på strømmen, nei. Nesten samme neonbyen som Las Vegas. De regner vel også Reno som det.
Arne og Lars Olav klare for vår første amerikanske frokost ved legendariske Mel’s Drive In. Legg merke til jukeboxen på frokostbordet. Noen av oss husker velfilmen Het Ungdom. Se bilde på veggen bak Lars Olav.
Utflukt til Virginia City.
Duell i Virginia City. Tyskerne vet å underholde oss og pressen.
Arne i cowboyland.
Varm velkomst i Virginia City. Alle butikkeierne var kledd ut som cowboys.
Kæm tok sæ best ut ?
Halloweenfest på Red’s Old 395
Ted og sekretæren fra THC.
Den store paradedagen.
Her gjøres fanen klar for den store paraden. Arne og Lars Olav har full kontroll.
Phil Olsen foretar opprop på alle deltakerne fra lasteplanet på en veteranbil. Her ble vi inndelt i katgorier og gjort klare for konkurransen
Hvem har den fineste fanen. Vi er klare og venter på vår tur i paraden. Dette var det største 17 mai-toget vi hadde sett. ”Look at that spectacular banner ! ” var det ikke bare en gang vi hørte på veien. Folk satt og stod langs hele ruta vi gikk. TV kameraer og radioreportere stod med jevne mellomrom og kommenterte det de så. Vi bar også stolt det norske flagg, slik at de fikk se hvor vi kom fra.
Ingen tvil om hvem som var mest populær. Etter
hvert ble vi veldig mange som var samlet rundt vår fane og Norway-skiltet.
Konkurransen
Fanen vår gjorde stort inntrykk (legg merke til spot’en). Fanen ble ikke plassert i forhold til spot’en, men de stilte den inn på fanen vår etterpå.
VM Jenka med vår gode venn. (som alltid var i
kjempehumør).
Lars Olav, Lille Rosin og Tor Henry i fullt driv.
The A-team !!
Vår svenske venn, miss Nevada og sheriffen.
Utkaster’n
og Buffalo Bill.
Ann Thomas får overrakt en Trondheimsgave og vår
vimpel av Tor Henry.
Ann var vår reiseoperatør. Hun kan kontaktes for
ev. interesserte til turer i Nevada. Topp service !
Premieutdelingen
Lars Olav får sin sølvmedalje. Premieutdeler var Miss
Her har Arne fått sin sølvmedalje.
Buffalo Bill. Han fikk 1 premie i klassen musketeer.
Fine herrer i skjegg.
Ted Sedman. Sjefen i The Handlebar Club. Jeg hadde problem med å kjenne han igjen i
denne kostymen. Hatten hadde han tatt av. Ellers gikk
han rundt som Sherlock Holmes.
Martin Trendle som tok
oss med rund i Nevada og California etter konkurransen. Den stilige herren i
uniform er italiener, men navnet er ukjent(for meg).
Dagen derpå.
Nesten hele gjengen samlet på toppdekket av hjuldamperen Dixie. Den startet i Nevada og tok en rundttur i California på Lake Tahoe. Like rundt hjørnet ligger også ranchen hvor Bonanza-familien hadde sitt hovedsete, altså Pondarosa Vi avsluttet hele VM med en gedigen lunsch på toppen av et casino som lå på grensa mellom Nevada og California. Jeg tror alle var veldig fornøyd med oppholdet. De andre vendte nesa hjem, mens Arne, Lars Olav og jeg ble med den sveitsiske journalisten, Martin Trendle på en todagers rundtur i området.
Takk for oss.
Arne, Lars Olav og Tor Henry.