Den Norske Mustach-club av -91
                                                       The Norwegian Moustach-club of -91
 

Hjem
Historie
Fotogalleri
Styret
Møter
Nyheter
Begivenheter
Mustasjevoks
Medlemskap
Lenker
Redaksjon
Medlemsider

In English

Klubb-Historikk

Klubben ble startet i 1991 av noen ildsjeler "for saken"  i Trondheim. Ole Skibnes var president i klubben fra etablering frem til ultimo 1998. Klubben har modell fra den engelske mustasje - og skjeggklubb "The Handlebar Club". Vår klubb er den eneste registrerte mustasjeklubb i Norge. I 1997 arrangerte vår klubb Verdensmesterskap i Skjegg og Mustasje.

Pt. er vi på landsbasis 37 medlemmer. For å bli medlem er det strenge opptaksregler, både m.h.t. mustasje og personlig karakter. Vi legger stor vekt på søkers "gentlemannsånd". Vi avholder møter i Trondheim en gang fast pr. måned, der vi feirer oss selv, samt tar opp nasjonale og internasjonale spørsmål vedr. skjegg/mustasje.

I vår § 3, som er hovedregelen for vår drift står det:
Klubbens formål er:
a) å bringe mustasjebærende menn som har interesse av alt som har å gjøre med mustasjer og skjegg, sammen.
b) å utvikle gentlemannsånd og samhørighet mellom medlemmer av klubben.
c) å drive opplysende virksomhet om skjegg og mustasjer.

Mustasje-historie
Å la skjegg og mustasje gro heter POGONOTROPHY. Dette bør vi vite. Dette har hatt en turbulent historie, og jeg skal kort ta for meg historien.

Mennesker opp gjennom historien har lagt vekt på og forstått viktigheten av å ta seg godt ut for andre ved å ordne på og stelle skjeggveksten. For å gå kort inn på kjent historie kan jeg begynne med grekerne. Til min glede har jeg lest meg frem til at grekerne hatet glattbarberte menn, og de ble svært sjokkert da Aleksander Den Store barberte av seg alt skjegget. Jeg liker grekere fra den tiden og også nå.

Romerne derimot, og særlig de med høy samfunstatus, skulle være glattbarberte. Faktisk så de på skjegg som tegn på at personen var barbar, slave eller filosof. Filosofene på den tiden nektet å barbere seg, beundringsverdig nok.

I middelalderen og opp mot vår tid har det vært varierende moter vedr både hår og ansiktshår. Til forskjell fra tidligere tider med skjegg og mustasjemoter, lar vel menn i dag skjegg og mustasjer gro mer for selveksponering. Tidligere i forskjellige regimer og kulturer hadde menn som hadde posisjoner eller var berømte, et mandat til å la skjegget gro i egenskap av sin stilling, og fikk ut fra stillingen et visuelt uttrykk eksponert.
Ville vi ha husket like godt historiske personer uten deres utseende med skjegg eller mustasje?
Absolutt ikke. Ville vi ha husket Attilla uten hans store mustasje, og hva med keiser Wilhelm I og 11, som uoffisielt faktisk har fått en genre mustasj oppkalt etter seg den såkalte "Keisermustasjen". Hva ville Mohndas Ghandi vært visuelt uten sin mustasje. Til og med Ludvig XIV, som hadde en voldsom parykk, hadde en ekte kledelig liten mustasje. For å gi dere assosiasjoner videre nevner jeg berømte og viktige personer for vår historie som Emilio Zapata, Georges Clemanceau, Albert Schweitzer, Albert Einstein, Otto von Hapsburg, Kemal Atatyrk, Friedrich Nietztche, Th. Roosevelt, Salvador Dali, Maxim Gorkij, Douglas Fairbanks og Clark Gable. Når vi hører disse navnene så danner vi oss først et bilde om hvordan de så ut og husker da, i hvert fall i mitt tilfelle, mustasjene deres først og fremst. Husk det at de opplistede her hadde bare mustasjer og ikke skjegg, ref, vår klubb.

Vi har jo også personer med mustasj som har satt sitt preg på historien negativt med sine mustasjer, f.eks. Hitler og Stalin, men ikke som hadde de mustasjen som sitt visuelle særpreg. Fra det ville vesten husker vi Wyatt Earp og Doc. Holiday som var svært uryddige i sitt leve sett, men som begge, i hverftall på autentiske fotos hadde velstelte store mustasjer.

Vi kan tenke oss her i Norge, hvordan ville vi ha husket Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Kong Haakon VII m.flere uten sin ansiktspryd. Svaret gir seg selv, de ville ha gitt et langt blekere inntrykk av sin autoritet og personlighet uten det.
Listen over de som kunne ha vært nevnt her er lang, men jeg avstår fra å nevne flere. De navnene som her er listet opp er et forsøk på å vise mangfoldet i yrke, samfunnsklassen, tro innstilling o.s.v. historisk sett.

Hvorfor har vi mustasjer
Hva sier vitenskapen ?. Mange undersøkelser har blitt foretatt og jeg skal forsøke å gi noen eksempler her.

l . Det er av og til en måte å få sosial aksept i en gruppe. Vi kan her nevne religiøse sekter som har skjegg og mustasje som en nødvendighet. Vi kan nevne musketerkorpset her som følger de lovene som gjaldt for deltagelse der i gamle tider, man har og hadde plikt til å ha mustasje. For ikke å nevne vår klubb.!!!

2.  Mustasjen kan brukes for å vise sosial rangstige, er aktuelt i andre kulturer.
3.  det kan også være et middel som protest, vi kan tenke tilbake til 60 tallet og "Flowerlpower bevegelsen".
4.  Personlig utstråling. Dette er et viktig punkt. Et forsøk ble gjort i USA på menn med mustasjer: De ble fotografert med hele sin skjeggpryd, og gradvis barbert, mens de stadig ble fotografert. Bildene av dem ble etterpå studert og analysert. Der kom det frem at de viste mer usikkerhet etter hvert som de klippet skjegg/mustasjer. Med mustasjer ga de et maskulint, mer modent, bedre utseendemessig, mer dominant, selvsikkert uttrykk.1 dette kjenner vi oss igjen, dersom det er noen her som noen gang har forsøkt å klippe mustasjen.
5.  Selvsikkerhet. En interessant studie fra Vietnamkrigen. Mustasjen gjør oss absolutt mer selvsikre.
6.  Tanker omkring dette, vi har mustasjen for å vise styrke overfor vår konkurrent. Vi vil vise styrke mot andre menn.
7.  Det selvsagte, i hvertfall i vår tid. Vi ønsker å være vakre for kvinner og omgivelsene.
8.  Vi har muligheter og kan subsidiere hår på hodet. Se på flere i vår klubb.

Mustasjen, stell osv
De fleste av oss har en viss oversikt over de ulike typene mustasjer og skjegg og hva de heter. jeg vil derfor ikke gå nærmere inn på dette, bortsett fra på nytt å fastslå at de har fatt som
oftest navn etter personer. I England har de derimot en interessant klassifisering på mustasjer. Det er Handlebar, Pencil-line, Burnsides, Pointy-waxed, Zapata, Box(brukbart), triangular, Wairus, Fu Manchu.

En mustasj er eksepsjonelt mangesidig. for den kan justere et lite smigrende ansikt om til et attraktivt ansikt. Særlig kan en mustasj kompensere for liten hake, et uregelmessig ansikt, høye eller brede kinnben, smale eller brede lepper og et hår som begynner å få viker eller mistes.

I våre dager kan menn anlegge mustasj helt individuelt, takk og lov. I dag har de fleste som har mustasj, en tykk og velproporsjonert en. En periode var jo Clark Gable og Errol Flynns små mustasjer på mote men dette ser vi har delvis gått av moten i dag, selv om vi kan se at noen fortsatt holder på slike mustasjer. Velkjent for oss er den såkalte "Brukbarten" som vi ikke har noe spesielt til overs for.

For de som ikke allerede har mustasj og vet konsistensen av den, er det noen momenter som kommer inn. Menn som ønsker å anlegge mustasj spør seg selv. Hvordan vil jeg se ut ? Uheldigvis lever hår i fjeset sitt eget liv uavhengig av det på hodet. Heldigvis vil vel mange si, men slik er det. Hår i ansiktet kommer jo som en hormonell forandring i puberteten , og det er ofte forskjellig i struktur, kvantitet og tykkelse. det kan også ha en helt forskjellig farge fra hodehår. Dette kan være et attraktivt gode og fordel i det totale bilde som skapes av deg med mustasje.

Man kan prøve seg frem på flere måter, enten ved å tegne mustasjer på bilder, eller rett og slett prøve rett på "trynet"

Vi i klubben må også orientere de som ønsker å anlegge mustasje at de får en periode der de ikke vil ha den lengde og form på mustasjen som de ønsker. De går inn i en venteperiode, der de antagelig ikke vil være fornøyd med sitt utseende. Vi får bare da oppmuntre dem med at de må gjemme seg mest mulig bort fra folk, men at resultatet vil bli godt etter en tid. De lærde sier at en brukbar mustasj tar ca. 2 mnd. å få frem. Dette er selvsagt individuelt.

For å få til et godt resultat er det mange hensyn å ta. man må ta hensyn til sin høyde, sitt hår, sin garderobe, ja dere hørte riktig, d.v.s. sin klesstil, sin livsstil, og hvordan grobunn det er for håret i ansiktet.

Tatt i betraktning formen og utseendet til ansiktet ditt, må du være klar over at en mustasj vil på en måte omdirigere balansen i ansiktet ditt når det gjelder nese, lepper og kjeve. Vidal Sasson sier at dagens store og propre mustasjer oftest vil forkorte nesen og få frem overleppen. ØK. da!

Gio Hernandez sier følgende: Hvis du har lang nese og tynne lepper bør du ha en mustasj som er vid utover, Hvis du har en såkalt normal nese og tykke lepper, bør du vurdere en smalere mustasj som går til overleppa. Dersom du har en liten nese bør du ikke ha en alt for bushy, fremtredende nese. For tynne lepper, da bør du ha en så stor mustasj som mulig for å få munnen til å se litt større ut. Dersom du har tykke lepper kan du ha den mustasjen du liker best selv.
De fleste menn har brede haker, og dette gir dem mulighet til å ha stor mustasj.

Vedr. hårfarge, dersom du er blond eller rødhåra, en solid mustasje vil kompensere for det lyse eller hvite i håret ditt.
Hvis du har et rundt hode sier Sasson, bør mustasjen din ikke være lengre enn leppa. Der må jo vi klage, og si at det må være lov med en tupp ytterst. Sasson sier at den ikke skal se ut som et horisontalt bånd rundt ansiktet. dette vil være det samme som en fet person som går med klær med horisontale striper på kroppen.
Dersom ansiktet ditt er ovalt bør du ha en så stor mustasj som grohårene tilsier, i stedet for en liten Clark Gable.

Fra stylist-hold får vi dog noen advarsler fra Sasson og Hemandez vedr. å anlegge for store mustasjer. dette vil gi oss et skummelt utseende, og dersom vi da slutter med dette og tar av oss noe av mustasjen vil det "åpne ansiktet vårt på nytt".

Ang. størrelse på oss sier Sasson at det passer bedre for store personer å ha stor mustasje enn for små. Det anbefales også at man har kort veltrimmet hår til en stor mustasje og at langt hår fører til at man som tidligere sagt får et skummelt uttrykk. Det blir for mye villkatt ut av det hele.

Noe som vi kanskje i klubben bør lære oss er at mustasjen bør passe i forhold til den måten vi kler oss på. Dersom du ofte kler deg i hverdagsklær, vil ikke en Clark Gable mustasj være noe særlig. Da passer det med en større naturlig mustasj. Dersom du kler deg formelt omtrent hele tiden bør mustasjen være deretter ved at den er veltrimmet og kondisjonert.

Siden det vedr. dette er så mange variabler, ønsker jeg at dere hører på det jeg sier og gir anbefalinger til andre som ønsker å anlegge en mustasj. Vi skal til slutt bli proffe i dette og kunne gi råd til andre. Det er også en av grunnene til vår klubb.

Stell

Mustasjen krever det samme stell som håret. Den skal vaskes like ofte som håret og krever de samme midler som håret. man bør ha en god sjampo og det er også å anbefale kondisjonering etterpå for å behage mustasjhårene. Vi må huske at de fleste av oss svetter først på overleppen og da er renhold viktig.

Det finnes også vitaminkremer som man kan smøre inn mustasjen med, dette får man viten om hos de ulike frisører. Samspillet mellom sjampo og kondisjonering vil unngå at mustasjen blir tørr og hudirritasjoner. Dersom du får slitte ender, anbefales det at disse klippes av, og at du bruker kondisjonering oftere. Vi med mustasjen som interesse og liv, bør også bruke en saks når vi klipper mustasjen av høy kvalitet og av stål.

For å stelle mustasjen videre er det det samme om man bruker børste eller kam for å stelle mustasjen. Det finnes anbefalinger på at man bør kombinere denne bruken.

Vi kan også farge mustasjen. Menn med brunt, lyst og mørkt hår får ofte en rødlig mustasj. dette kan være veldig fint, men noen ønsker likevel å farge mustasjen. F.eks. det å farge mustasjen på bestemte deler, striping kan være et godt alternativ, og det kan få ansiktet til å få de riktige proporsjoner utseendemessig. Jeg har ikke funnet noen anbefalinger for å farge mustasjen. De første grå hår kommer oftest først i mustasjen og deretter på hodet. Noen av oss ønsker å skjule dette eller liker det ikke. En farging vil ofte føre til en så stor fargekontrast at det vil ikke være noen fordel utseendemessig, og derfor anbefales ikke dette.

Noen av oss får flekker i ansiktet der hår gror, som er fullstendig fargeløse. Disse flekkene bør selvsagt farges, og man bør gjøre det minst en gang i uken. Vi med mustasjer tar selvsagt denne utfordringen.

Mustasjvoks/krem. På markedet finnes det ulike typer men disse må skilles i kremer og vox. Mustasjkremen er vannbasert, ikke så holdbar som en vox, men letter å vaske ut. Foruten dette er det individuelt å finne frem til det som passer best. Vis de ulike typene.

Hvordan få mustasjen til å gro

Lev sunt. Vær mye ut i frisk luft og helst kald luft. den fysiske reaksjonen på dette.

Stå på hodet, noe som vil vitalisere kretsløpet og er viktig både for mustasjen og håret på hodet.

Stell huden innerst der mustasjhårene gror, og vær nøye med stellet ellers.

Vitamin B.

Vi har enda ingen dopingprodukter som jeg kjenner til.

DNM-91.

Klubben har sitt hovedformål statuert i loven vår.

En viktig oppgave for oss fremover blir å motarbeide holdninger som vi har sett i samfunnet til å klassifisere menn med mustasjer til noe skittent og lavtstående. Jeg vil her referere til artikler i -aviser, Dagbladet. Vi ser det i reklamer, mustasjen til Hermansen blir gjort til noe galt å latterlig. Vi har en tendens til å møte holdninger som at mustasjer er noe som hører almuen til, og at menn i høyere stillinger ikke bør ha mustasj. Dette er jo vi et bevis på ikke er riktig.

Vi må på harde livet motarbeide amerikaniseringen vedr. dette. Alle skal se likedan ut.

Vi har til nå gjennom vår klubb klart å skape en viss interesse og egenart i det vi ofte blir konfrontert med at vi er trøndere når vi har slike mustasjer. Er ikke dette fenomenalt. Vi er de eneste i landet som utseendemessig har en egenart. Så min ordre blir til Dere, lik en som ble gitt for lenge siden. GA UT I VERDEN Å SPRE BUDSKAPET OM HVOR VIDUNDERLIG DET ER Å HA MUSTASJ.

 Ole Skibnes.

Sist endret: 04 september 2007