Den
Norske Mustach-club av -91
The
Norwegian Moustach-society of -91
|
|
|
Hjem
|
Klubb-Historikk
Klubben ble startet i 1991
av noen ildsjeler "for saken" i Trondheim. Ole Skibnes var president i klubben
fra etablering frem til ultimo 1998. Klubben har modell fra den engelske mustasje
- og skjeggklubb "The Handlebar Club". Vr klubb er den eneste registrerte mustasjeklubb
i Norge. I 1997 arrangerte vr klubb Verdensmesterskap i Skjegg og Mustasje. Mustasje-historie la skjegg og mustasje gro heter POGONOTROPHY. Dette br vi vite. Dette har hatt en turbulent historie, og jeg skal kort ta for meg historien. Mennesker opp gjennom historien har lagt vekt p og forsttt viktigheten av ta seg godt ut for andre ved ordne p og stelle skjeggveksten. For g kort inn p kjent historie kan jeg begynne med grekerne. Til min glede har jeg lest meg frem til at grekerne hatet glattbarberte menn, og de ble svrt sjokkert da Aleksander Den Store barberte av seg alt skjegget. Jeg liker grekere fra den tiden og ogs n. Romerne derimot, og srlig de med hy samfunstatus, skulle vre glattbarberte. Faktisk s de p skjegg som tegn p at personen var barbar, slave eller filosof. Filosofene p den tiden nektet barbere seg, beundringsverdig nok. I middelalderen og opp mot vr tid har det vrt varierende moter vedr bde hr og ansiktshr. Til forskjell fra tidligere tider med skjegg og mustasjemoter, lar vel menn i dag skjegg og mustasjer gro mer for selveksponering. Tidligere i forskjellige regimer og kulturer hadde menn som hadde posisjoner eller var bermte, et mandat til la skjegget gro i egenskap av sin stilling, og fikk ut fra stillingen et visuelt uttrykk eksponert. Ville vi ha husket like godt historiske personer uten deres utseende med skjegg eller mustasje? Absolutt ikke. Ville vi ha husket Attilla uten hans store mustasje, og hva med keiser Wilhelm I og 11, som uoffisielt faktisk har ftt en genre mustasj oppkalt etter seg den skalte "Keisermustasjen". Hva ville Mohndas Ghandi vrt visuelt uten sin mustasje. Til og med Ludvig XIV, som hadde en voldsom parykk, hadde en ekte kledelig liten mustasje. For gi dere assosiasjoner videre nevner jeg bermte og viktige personer for vr historie som Emilio Zapata, Georges Clemanceau, Albert Schweitzer, Albert Einstein, Otto von Hapsburg, Kemal Atatyrk, Friedrich Nietztche, Th. Roosevelt, Salvador Dali, Maxim Gorkij, Douglas Fairbanks og Clark Gable. Nr vi hrer disse navnene s danner vi oss frst et bilde om hvordan de s ut og husker da, i hvert fall i mitt tilfelle, mustasjene deres frst og fremst. Husk det at de opplistede her hadde bare mustasjer og ikke skjegg, ref, vr klubb. Vi har jo ogs personer med mustasj som har satt sitt preg p historien negativt med sine mustasjer, f.eks. Hitler og Stalin, men ikke som hadde de mustasjen som sitt visuelle srpreg. Fra det ville vesten husker vi Wyatt Earp og Doc. Holiday som var svrt uryddige i sitt leve sett, men som begge, i hverftall p autentiske fotos hadde velstelte store mustasjer.
Vi kan tenke oss her i Norge, hvordan ville vi ha husket Henrik Ibsen, Bjrnstjerne Bjrnson, Kong Haakon VII m.flere uten sin ansiktspryd. Svaret gir seg selv, de ville ha gitt et langt blekere inntrykk av sin autoritet og personlighet uten det. Listen over de som kunne ha vrt nevnt her er lang, men jeg avstr fra nevne flere. De navnene som her er listet opp er et forsk p vise mangfoldet i yrke, samfunnsklassen, tro innstilling o.s.v. historisk sett. Hvorfor har vi mustasjer Hva sier vitenskapen ?. Mange underskelser har blitt foretatt og jeg skal forske gi noen eksempler her. l . Det er av og til en mte f sosial aksept i en gruppe. Vi kan her nevne religise sekter som har skjegg og mustasje som en ndvendighet. Vi kan nevne musketerkorpset her som flger de lovene som gjaldt for deltagelse der i gamle tider, man har og hadde plikt til ha mustasje. For ikke nevne vr klubb.!!! 2. Mustasjen kan brukes for vise sosial rangstige, er aktuelt i andre kulturer. 3. det kan ogs vre et middel som protest, vi kan tenke tilbake til 60 tallet og "Flowerlpower bevegelsen". 4. Personlig utstrling. Dette er et viktig punkt. Et forsk ble gjort i USA p menn med mustasjer: De ble fotografert med hele sin skjeggpryd, og gradvis barbert, mens de stadig ble fotografert. Bildene av dem ble etterp studert og analysert. Der kom det frem at de viste mer usikkerhet etter hvert som de klippet skjegg/mustasjer. Med mustasjer ga de et maskulint, mer modent, bedre utseendemessig, mer dominant, selvsikkert uttrykk.1 dette kjenner vi oss igjen, dersom det er noen her som noen gang har forskt klippe mustasjen. 5. Selvsikkerhet. En interessant studie fra Vietnamkrigen. Mustasjen gjr oss absolutt mer selvsikre. 6. Tanker omkring dette, vi har mustasjen for vise styrke overfor vr konkurrent. Vi vil vise styrke mot andre menn. 7. Det selvsagte, i hvertfall i vr tid. Vi nsker vre vakre for kvinner og omgivelsene. 8. Vi har muligheter og kan subsidiere hr p hodet. Se p flere i vr klubb. Mustasjen, stell osv De fleste av oss har en viss oversikt over de ulike typene mustasjer og skjegg og hva de heter. jeg vil derfor ikke g nrmere inn p dette, bortsett fra p nytt fastsl at de har fatt som oftest navn etter personer. I England har de derimot en interessant klassifisering p mustasjer. Det er Handlebar, Pencil-line, Burnsides, Pointy-waxed, Zapata, Box(brukbart), triangular, Wairus, Fu Manchu.
En mustasj er eksepsjonelt
mangesidig. for den kan justere et lite smigrende ansikt om til et attraktivt ansikt.
Srlig kan en mustasj kompensere for liten hake, et uregelmessig ansikt, hye eller
brede kinnben, smale eller brede lepper og et hr som begynner f viker eller mistes.
I vre dager kan menn anlegge mustasj helt individuelt, takk og lov. I dag har de fleste som har mustasj, en tykk og velproporsjonert en. En periode var jo Clark Gable og Errol Flynns sm mustasjer p mote men dette ser vi har delvis gtt av moten i dag, selv om vi kan se at noen fortsatt holder p slike mustasjer. Velkjent for oss er den skalte "Brukbarten" som vi ikke har noe spesielt til overs for. For de som ikke allerede har mustasj og vet konsistensen av den, er det noen momenter som kommer inn. Menn som nsker anlegge mustasj spr seg selv. Hvordan vil jeg se ut ? Uheldigvis lever hr i fjeset sitt eget liv uavhengig av det p hodet. Heldigvis vil vel mange si, men slik er det. Hr i ansiktet kommer jo som en hormonell forandring i puberteten , og det er ofte forskjellig i struktur, kvantitet og tykkelse. det kan ogs ha en helt forskjellig farge fra hodehr. Dette kan vre et attraktivt gode og fordel i det totale bilde som skapes av deg med mustasje. Man kan prve seg frem p flere mter, enten ved tegne mustasjer p bilder, eller rett og slett prve rett p "trynet" Vi i klubben m ogs orientere de som nsker anlegge mustasje at de fr en periode der de ikke vil ha den lengde og form p mustasjen som de nsker. De gr inn i en venteperiode, der de antagelig ikke vil vre fornyd med sitt utseende. Vi fr bare da oppmuntre dem med at de m gjemme seg mest mulig bort fra folk, men at resultatet vil bli godt etter en tid. De lrde sier at en brukbar mustasj tar ca. 2 mnd. f frem. Dette er selvsagt individuelt. For f til et godt resultat er det mange hensyn ta. man m ta hensyn til sin hyde, sitt hr, sin garderobe, ja dere hrte riktig, d.v.s. sin klesstil, sin livsstil, og hvordan grobunn det er for hret i ansiktet. Tatt i betraktning formen og utseendet til ansiktet ditt, m du vre klar over at en mustasj vil p en mte omdirigere balansen i ansiktet ditt nr det gjelder nese, lepper og kjeve. Vidal Sasson sier at dagens store og propre mustasjer oftest vil forkorte nesen og f frem overleppen. K. da!
Gio Hernandez sier flgende:
Hvis du har lang nese og tynne lepper br du ha en mustasj som er vid utover, Hvis
du har en skalt normal nese og tykke lepper, br du vurdere en smalere mustasj som
gr til overleppa. Dersom du har en liten nese br du ikke ha en alt for bushy, fremtredende
nese. For tynne lepper, da br du ha en s stor mustasj som mulig for f munnen til se
litt strre ut. Dersom du har tykke lepper kan du ha den mustasjen du liker best selv.
Vedr. hrfarge, dersom
du er blond eller rdhra, en solid mustasje vil kompensere for det lyse eller hvite
i hret ditt. Fra stylist-hold fr vi dog noen advarsler fra Sasson og Hemandez vedr. anlegge for store mustasjer. dette vil gi oss et skummelt utseende, og dersom vi da slutter med dette og tar av oss noe av mustasjen vil det "pne ansiktet vrt p nytt". Ang. strrelse p oss sier Sasson at det passer bedre for store personer ha stor mustasje enn for sm. Det anbefales ogs at man har kort veltrimmet hr til en stor mustasje og at langt hr frer til at man som tidligere sagt fr et skummelt uttrykk. Det blir for mye villkatt ut av det hele. Noe som vi kanskje i klubben br lre oss er at mustasjen br passe i forhold til den mten vi kler oss p. Dersom du ofte kler deg i hverdagsklr, vil ikke en Clark Gable mustasj vre noe srlig. Da passer det med en strre naturlig mustasj. Dersom du kler deg formelt omtrent hele tiden br mustasjen vre deretter ved at den er veltrimmet og kondisjonert. Siden det vedr. dette er s mange variabler, nsker jeg at dere hrer p det jeg sier og gir anbefalinger til andre som nsker anlegge en mustasj. Vi skal til slutt bli proffe i dette og kunne gi rd til andre. Det er ogs en av grunnene til vr klubb. Stell Mustasjen krever det samme stell som hret. Den skal vaskes like ofte som hret og krever de samme midler som hret. man br ha en god sjampo og det er ogs anbefale kondisjonering etterp for behage mustasjhrene. Vi m huske at de fleste av oss svetter frst p overleppen og da er renhold viktig. Det finnes ogs vitaminkremer som man kan smre inn mustasjen med, dette fr man viten om hos de ulike frisrer. Samspillet mellom sjampo og kondisjonering vil unng at mustasjen blir trr og hudirritasjoner. Dersom du fr slitte ender, anbefales det at disse klippes av, og at du bruker kondisjonering oftere. Vi med mustasjen som interesse og liv, br ogs bruke en saks nr vi klipper mustasjen av hy kvalitet og av stl. For stelle mustasjen videre er det det samme om man bruker brste eller kam for stelle mustasjen. Det finnes anbefalinger p at man br kombinere denne bruken. Vi kan ogs farge mustasjen. Menn med brunt, lyst og mrkt hr fr ofte en rdlig mustasj. dette kan vre veldig fint, men noen nsker likevel farge mustasjen. F.eks. det farge mustasjen p bestemte deler, striping kan vre et godt alternativ, og det kan f ansiktet til f de riktige proporsjoner utseendemessig. Jeg har ikke funnet noen anbefalinger for farge mustasjen. De frste gr hr kommer oftest frst i mustasjen og deretter p hodet. Noen av oss nsker skjule dette eller liker det ikke. En farging vil ofte fre til en s stor fargekontrast at det vil ikke vre noen fordel utseendemessig, og derfor anbefales ikke dette. Noen av oss fr flekker i ansiktet der hr gror, som er fullstendig fargelse. Disse flekkene br selvsagt farges, og man br gjre det minst en gang i uken. Vi med mustasjer tar selvsagt denne utfordringen. Mustasjvoks/krem. P markedet finnes det ulike typer men disse m skilles i kremer og vox. Mustasjkremen er vannbasert, ikke s holdbar som en vox, men letter vaske ut. Foruten dette er det individuelt finne frem til det som passer best. Vis de ulike typene. Hvordan f mustasjen til gro Lev sunt. Vr mye ut i frisk luft og helst kald luft. den fysiske reaksjonen p dette. St p hodet, noe som vil vitalisere kretslpet og er viktig bde for mustasjen og hret p hodet. Stell huden innerst der mustasjhrene gror, og vr nye med stellet ellers. Vitamin B. Vi har enda ingen dopingprodukter som jeg kjenner til. DNM-91. Klubben har sitt hovedforml statuert i loven vr. En viktig oppgave for oss fremover blir motarbeide holdninger som vi har sett i samfunnet til klassifisere menn med mustasjer til noe skittent og lavtstende. Jeg vil her referere til artikler i -aviser, Dagbladet. Vi ser det i reklamer, mustasjen til Hermansen blir gjort til noe galt latterlig. Vi har en tendens til mte holdninger som at mustasjer er noe som hrer almuen til, og at menn i hyere stillinger ikke br ha mustasj. Dette er jo vi et bevis p ikke er riktig. Vi m p harde livet motarbeide amerikaniseringen vedr. dette. Alle skal se likedan ut. Vi har til n gjennom vr klubb klart skape en viss interesse og egenart i det vi ofte blir konfrontert med at vi er trndere nr vi har slike mustasjer. Er ikke dette fenomenalt. Vi er de eneste i landet som utseendemessig har en egenart. S min ordre blir til Dere, lik en som ble gitt for lenge siden. GA UT I VERDEN SPRE BUDSKAPET OM HVOR VIDUNDERLIG DET ER HA MUSTASJ. Ole Skibnes.
|
Sist endret: 06 oktober 2009 |
